Karbohydrater og hjernen

Som jeg skrev om i innlegget om hva som skjer med karbohydrater vi inntar i kosten, og hvordan disse skaper energi til musklene og resten av kroppen vår, er sukker en viktig energi-kilde. Karbohydrater er komplekse kjeder av glukosemolekyler med et energi-potensiale som tilsvarer ca 4.5 kcal/g.

Som beskrevet vil kroppen lagre glukosen som ikke blir brukt til energiproduksjon, for eksempel om vi inntar flere kalorier enn vi forbruker. Glukosen vil lagres som glycogen, som er polymerer av glukose som settes sammen av enzymet Glykogensynthase. Glykogen lages og lagres i muskler og lever, men kan også lages via en annen mekanisme (Glukoneogenesen) i hjernen og magen.

Kun glykogenet som er lagret i lever cellene (hepatocytter) kan utnyttes av andre deler av kroppen. Dette er på grunn av forskjellig enzym sammensetning i lever og muskler, kun lever inneholder enzymet som kan bryte ned glykogen slik at glukose kan frigjøres i blodet. Etter ett måltid med karbohydrater kan opp mot 10 % av leveren bestå av lagret glykogen. I muskler er det en betydelig mindre lagringskapasitet, rundt 1-2 % av muskelmassen i snitt. Dette avhenger selvfølgelig av kosthold, aktivitetsnivå, basal metabolisme og eventuell faste.

Hjernen alene krever mye glukose og avhenger av tilførsel av energien fra blodet. Hver dag trenger hjernen rundt 120 g glukose, noe som er mer enn det som er lagret i lever og muskler. Mellom måltider eller ved faste vil hjernen få tilførsel av glukose fra alternative mekanismer. Det er altså ikke uten grunn at karbohydrater kalles hjernens føde, og heldigvis finnes det karbohydrater i flere matvarer enn vi tenker oss. I grønnsaker, frukt, bønner osv, men også tilsatt i mange sauser, makrell i tomat, imsdal sportsvann og ikke bare boller og kjeks :O)

Hvordan reguleres lagring og nedbrytning av glykogen?

Se for deg innsiden av kroppen din etter ett måltid med for eksempel mye pasta, brød eller hjemmelagde boller (for å sette det på spissen). Etter inntak så vi i forrige innlegg om energimetabolisme at karbohydratene blir brutt ned til glukose. Konsentrasjonen av glukosen i blodet stiger raskt (hyperglycemia), og blir registrert av ett kontroll-enzym (glycogenphosphorylase) som ?måler? blodsukkeret. Stigningen i blodsukkeret fører til utskillelse av hormonet Insulin fra bukspyttkjertelen, som via flere mekanismer vil gi nedgang i glykogen nedbrytning, og økt glykogensyntese og glykolyse. Insulin kalles ofte et lagringshormon i denne sammenhengen.

Enkelt forklart vil kroppen registrere ny tilførsel av karbohydrater og dermed energi. Levercellene vil stoppe forbruket av lagret glykogen og i stedet utnytte den frie glukosen i blodet. Om vi ikke er aktive og forbrenner energi vil overskuddet lagres som glykogen, og det som ikkefår ?plass? i lever eller muskler vil gå inn i fettlagring, via sitronsyre syklusen.I denne situasjonen vil ikke lagrene vi har i lever eller muskler komme til nytte, kroppen vil alltid velge å benytte seg av glukosen som er lettest tilgjengelig.

Når blodsukkeret synker (hypoglycemia) i perioden mellom måltider vil ett annet hormon spille en viktig rolle, Glukagon.

Glukagon vil frigjøres i blodet som respons på at kontroll-enzymer overvåker blodsukker-konsentrasjonen kontinuerlig. Glukagon er enkelt sagt motsetningen til insulin, og vil føre til at glykogen-nedbrytningen økes slik at det blir frigjort glukose til blodet. Glykogensyntesen og glykolysen synker slik at all tilgjengelig glukose brukes til å opprettholde blodsukkeret, slik at hjernen får tilførsel av energi.

Denne situasjonen vil kjennes ubehagelig om vi har tømt lagrene våre, og vi kjenner at krefter til aktivitet og konsentrasjon ikke er tilstrekkelig. For å unngå store svingninger i blodsukkeret ser vi at det er viktig å ha faste måltider, og unngå lange perioder med faste.

Høres dette kjent ut?

I neste innlegg om dette vil jeg gå nærmere inn på musklenes spessielle lagring og utnyttelse av glykogen. Men en liten smakebit skal dere få her;

  • Ved høyintensiv trening vil glykogenlagrene mer eller mindre vare i 60 minutter

  • Kroppen vil si fra før du går tom, og vi kjenner det som vi "møter veggen"

  • Fettforbrenning vil settes igang, men blir tvunget til å sette ned intensiteten for å møte oksygenkravet til fettforbrenningen

  • Med fulle glykogenlagre vil sjansen for proteinnedbrytning være mye mindre ved høyt aktivitetsnivå



♥Jeg håper dette hjelper til å sette kosthold og aktivitet i sammenheng♥





2 kommentarer

Mia

01.07.2011 kl.13:12

Hva synes du om LCHF kosthold? Har lest bøker om kostholdet og man kan jo bli forvirret så godt argumentert som LCHF blir i disse bøkene. Men vet jo at hjernens viktigste drivstoff er karbo, så hvorfor tvinge kroppen til å bruke fett til dette? Har du noen gode svar?:S

KunnskapsrikTrening

01.07.2011 kl.15:18

Mia: Hei Mia! Du har kanskje skjønt av mine innlegg at jeg kanskje ikke er helfrelst av ideen på et kosthold helt uten karbohydrater. Men som jeg skriver finne karboh. i mer enn vi tror, og det skal godt gjøres å opprettholde et kosthold HELT uten dette. Uansett vil man når man bestemmer seg for å gjøre en endring i kosten bli mer oppmerksom på hva man spiser, og styrer unna de ekstra bollene,kjeksene osv. Det er dette som gjør at vi vil gå ned i vekt på lengre sikt, og det av vi kanskje kommer til å spise mindre fordi. Som sagt, og som du har forstått er karbohydrater hjernens viktigste energikilde, og det å tvinge kroppen til å skape glukose fra fett er en svært stor påkjennin på kroppen, og ikke gunstig om man lever et aktivt liv med mye trening på høy intensitet.

Det å justere kostholdet for unædvendig mye karbohydrater er ingen dum ide, for dette vil ofte føre til at vi vil bytte ut dette med mer proteinrike matvarer. Selv prøver jeg å gjøre dette, men også å rett og slett forsyne meg mer av feks pastasaus enn å lesse tallerknen full med pasta og litt saus.

Husk at endringene må være noe du kan leve med, og ikke en "diett" som er tidsbegrenset eller vanskelig å holde seg til :O) Håper du fikk litt svar på hva du lurte på i jungelen av LCHF argumenter!

Skriv en ny kommentar

KunnskapsrikTrening

KunnskapsrikTrening

31, Oslo

Velkommen!
Jeg er en Oslo-jente med mastergrad i molekylærbiologi/fysiologi med skjelettmuskler som spesialitet.
Personlig trener, kostveileder, treningsveileder og spinningsinstrukøtr fra NIH. Driver Vollen Trening med utendørs mammatrening hele året, og pt-studio på planen. Snart sertifisert mammamagetrener. Instruktør for utendørs mammatrening Fornebu i samarbeid med ELlixia Fornebu, og ekspertskribent for Sunn&Sprek.no. Gym- og naturfagslærer på videregående skole. Lyst å trene med personlig trener hjemme eller ute, eller har du spørsmål eller ønsker et samarbeid?
hh@kunnskapsriktrening.com

Siste innlegg

Kategorier

Arkiv

hits